Bokmålsordboka
hei 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en hei | heien | heier | heiene |
| hunkjønn | ei/en hei | heia | ||
Opphav
norrønt heiðrBetydning og bruk
ujevn vidde (1, 1) med lyng og busker som ligger forholdsvis høyt
Eksempel
- gå tur i heia