Bokmålsordboka
harmonium
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et harmonium | harmoniet | harmonier | harmoniaharmoniene |
Opphav
fra franskBetydning og bruk
tangentinstrument der tonene lages av bevegelse i metalltunger styrt av belger som spilleren trår selv med en eller to pedaler;