Artikkelside

Bokmålsordboka

harke

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å harkeharkerharkahar harkahark!
harkethar harket
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
harka + substantivharka + substantivden/det harka + substantivharka + substantivharkende
harket + substantivharket + substantivden/det harkede + substantivharkede + substantiv
den/det harkete + substantivharkete + substantiv

Opphav

trolig lydord; norrønt harka ‘skrape, gå ille for en’

Betydning og bruk

  1. klare strupen;
    kremte, hoste
    Eksempel
    • harke og kremte
  2. om motor: gå ujevnt
    Eksempel
    • motoren harket og hostet