Bokmålsordboka
hamse
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å hamse | hamser | hamsa | har hamsa | hams! |
| hamset | har hamset | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| hamsa + substantiv | hamsa + substantiv | den/det hamsa + substantiv | hamsa + substantiv | hamsende |
| hamset + substantiv | hamset + substantiv | den/det hamsede + substantiv | hamsede + substantiv | |
| den/det hamsete + substantiv | hamsete + substantiv | |||
Opphav
av hamsBetydning og bruk
- fjerne hamsen på bærfrukter eller nøtter
- skille frø fra skolm og blomsterdeler hos kløverplante
- pynte, ordne;få skikk på;kle på