Bokmålsordboka
hamingje
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en hamingje | hamingjen | hamingjer | hamingjene |
hunkjønn | ei/en hamingje | hamingja |
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en hamingje | hamingjen | hamingjer | hamingjene |
hunkjønn | ei/en hamingje | hamingja |