Bokmålsordboka
halvklare
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å halvklare | halvklarer | halvklarte | har halvklart | halvklar! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| halvklart + substantiv | halvklart + substantiv | den/det halvklarte + substantiv | halvklarte + substantiv | halvklarende |
Betydning og bruk
klare, greie (noe) bare halvveis, særlig om idrett
Eksempel
- målmannen halvklarte skuddet, og returen gikk i mål