Bokmålsordboka
hallik
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en hallik | halliken | halliker | hallikene |
Opphav
av svensk hallick; jamfør halunkBetydning og bruk
person som lever av og ofte organiserer at noen andre prostituerer seg