Bokmålsordboka
hagtorn
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en hagtorn | hagtornen | hagtorner | hagtornene |
Opphav
norrønt hagþorn, hag, beslektet med hage (1 med betydning ‘hegn, gjerde’; jamfør hafelleBetydning og bruk
busk eller lite tre med hvite blomster og røde frukter av slekta Crataegus i rosefamilien;
Crataegus monogyna