Bokmålsordboka
habituell
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| habituell | habituelt | habituelle | habituelle |
Opphav
gjennom fransk, fra middelalderlatin habitualis, av latin habitus; beslektet med habitusBetydning og bruk
- vanlig, stadig
- i medisin: tilbakevendende
Eksempel
- habituell abort