Bokmålsordboka
antenne 2
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å antenne | antenner | antente | har antent | antenn! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
antent + substantiv | antent + substantiv | den/det antente + substantiv | antente + substantiv | antennende |
Opphav
fra tyskBetydning og bruk
sette fyr (2 på
Eksempel
- antenne en lunte;
- bygningene ble antent