Bokmålsordboka
gulke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å gulke | gulker | gulka | har gulka | gulk! |
| gulket | har gulket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| gulka + substantiv | gulka + substantiv | den/det gulka + substantiv | gulka + substantiv | gulkende |
| gulket + substantiv | gulket + substantiv | den/det gulkede + substantiv | gulkede + substantiv | |
| den/det gulkete + substantiv | gulkete + substantiv | |||
Opphav
lydordBetydning og bruk
Eksempel
- gulke opp maten