Bokmålsordboka
grønke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å grønke | grønker | grønka | har grønka | grønk! |
| grønket | har grønket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| grønka + substantiv | grønka + substantiv | den/det grønka + substantiv | grønka + substantiv | grønkende |
| grønket + substantiv | grønket + substantiv | den/det grønkede + substantiv | grønkede + substantiv | |
| den/det grønkete + substantiv | grønkete + substantiv | |||
Opphav
norrønt grǿnkaBetydning og bruk
bli grønn