Bokmålsordboka
gryngrøt, gryngraut
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en gryngraut | gryngrauten | gryngrauter | gryngrautene |
| en gryngrøt | gryngrøten | gryngrøter | gryngrøtene |
Betydning og bruk
grøt av gryn (1), særlig byggryn