Bokmålsordboka
grunnlinje
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en grunnlinje | grunnlinjen | grunnlinjer | grunnlinjene |
| hunkjønn | ei/en grunnlinje | grunnlinja | ||
Betydning og bruk
- linje som er trukket mellom punkter ytterst på et lands kyst, og som legger grunnlaget for inndeling av landets havområder i ulike soner
Eksempel
- fiske innenfor grunnlinjen
- i matematikk: side av en plan geometrisk figur som er utgangspunktet for utregninger, ofte nederste eller vannrett linje
- i matematikk: skjæringslinje mellom to plan (2, 1)
- i tennis: bakre linje på en tennisbane som en står bak når en server
Eksempel
- trekke opp grunnlinjene for virksomheten