Bokmålsordboka
grunnfeste
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å grunnfeste | grunnfester | grunnfesta | har grunnfesta | grunnfest! |
| grunnfestet | har grunnfestet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| grunnfesta + substantiv | grunnfesta + substantiv | den/det grunnfesta + substantiv | grunnfesta + substantiv | grunnfestende |
| grunnfestet + substantiv | grunnfestet + substantiv | den/det grunnfestede + substantiv | grunnfestede + substantiv | |
| den/det grunnfestete + substantiv | grunnfestete + substantiv | |||
Betydning og bruk
Eksempel
- grunnfeste en påstand i etablert vitenskap;
- målet er å grunnfeste individets frihet og ansvar i samfunnet