Bokmålsordboka
grunnbrott
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et grunnbrott | grunnbrottet | grunnbrott | grunnbrottagrunnbrottene |
Opphav
jamfør brott (1Betydning og bruk
bølge som bryter helt ned til grunnen;
brott (1, 1) på grunt vann
Eksempel
- det er masse grunnbrott i området