Bokmålsordboka
grovsikte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å grovsikte | grovsikter | grovsikta | har grovsikta | grovsikt! |
| grovsiktet | har grovsiktet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| grovsikta + substantiv | grovsikta + substantiv | den/det grovsikta + substantiv | grovsikta + substantiv | grovsiktende |
| grovsiktet + substantiv | grovsiktet + substantiv | den/det grovsiktede + substantiv | grovsiktede + substantiv | |
| den/det grovsiktete + substantiv | grovsiktete + substantiv | |||
Opphav
jamfør sikte (3Betydning og bruk
sikte (3, 1) i sikt med store hull;
til forskjell fra finsikte (1)
Eksempel
- grovsikte mel
- brukt som adjektiv
- tilsett det grovsiktede melet