Bokmålsordboka
grotte
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en grotte | grotten | grotter | grottene |
hunkjønn | ei/en grotte | grotta |
Opphav
italiensk grotta, middelalderlatin grupta; samme opprinnelse som kryptBetydning og bruk
hule i fjell
Eksempel
- skjule seg i en grotte