Bokmålsordboka
gross 1
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et gross | grosset | gross | grossagrossene |
Opphav
av fransk (le) gros, substantivisk av gros ‘stor, tykk’; av latin grossus ‘stor, tykk’Betydning og bruk
stor mengde, flertall
Eksempel
- klassisk musikk drukner i grosset av medier;
- hun overgår grosset av andre forfattere i språklige ferdigheter
Faste uttrykk
- det store gross/grossetstorparten, størstedelen;
de fleste- det store gross av tenåringer er flinke til å følge reglene;
- vinningskriminalitet utgjør det store grosset av forbrytelser;
- det store gross vil ikke få endret planene sine for ferien