Bokmålsordboka
grope 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å grope | groper | gropa | har gropa | grop! |
| gropet | har gropet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| gropa + substantiv | gropa + substantiv | den/det gropa + substantiv | gropa + substantiv | gropende |
| gropet + substantiv | gropet + substantiv | den/det gropede + substantiv | gropede + substantiv | |
| den/det gropete + substantiv | gropete + substantiv | |||
Betydning og bruk
lage grop;
grave ut, hole ut