Bokmålsordboka
grimete, grimet
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| grimet | grimet | grimete | grimete |
| grimete | grimete | ||
Betydning og bruk
som har strimer eller striper;
jamfør grime (1, 2)
Eksempel
- ansiktet var grimete av gråt;
- hesten var grimete av svette