Bokmålsordboka
grime 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å grime | grimer | grima | har grima | grim! |
| grimet | har grimet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| grima + substantiv | grima + substantiv | den/det grima + substantiv | grima + substantiv | grimende |
| grimet + substantiv | grimet + substantiv | den/det grimede + substantiv | grimede + substantiv | |
| den/det grimete + substantiv | grimete + substantiv | |||
Betydning og bruk
legge grime (1, 1) på
Eksempel
- grime hesten