Bokmålsordboka
greip
substantiv hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en greip | greipen | greiper | greipene |
| hunkjønn | ei/en greip | greipa | ||
| intetkjønn | et greip | greipet | greip | greipagreipene |
Opphav
norrønt greip; beslektet med gripeBetydning og bruk
håndredskap med skaft og tinder brukt (særlig i jordbruket) til å lesse av eller på med
Eksempel
- spre ut gjødsel med greip
- som etterledd i ord som
- gjødselgreip
Faste uttrykk
- ikke henge på greipvære meningsløst
- det du sier, henger ikke på greip