Bokmålsordboka
gravitere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å gravitere | graviterer | graviterte | har gravitert | graviter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| gravitert + substantiv | gravitert + substantiv | den/det graviterte + substantiv | graviterte + substantiv | graviterende |
Betydning og bruk
- bli påvirket av gravitasjonen fra
- bli tiltrukket av;bevege seg mot
Eksempel
- de graviterer mot hverandre