Bokmålsordboka
graver
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en graver | graveren | gravere | graverne |
Betydning og bruk
- person som utfører grave- og vedlikeholdsarbeid på kirkegård
Eksempel
- være ansatt som graver
- brukt som etterledd i sammensetninger: person som driver med graving
- i ord som
- grøftegraver
- gullgraver