Bokmålsordboka
gratiale
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et gratiale | gratialet | gratialer | gratialagratialene |
Uttale
gratiaˊle; gratsiaˊleOpphav
fra nylatin; av gratieBetydning og bruk
påskjønnelse, særlig i form av penger, utenom lønnen