Bokmålsordboka
gragalt, gragalte
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en gragalt | gragalten | gragalter | gragaltene |
en gragalte |
Betydning og bruk
gra (1) galte
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en gragalt | gragalten | gragalter | gragaltene |
en gragalte |