Bokmålsordboka
godgjøre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å godgjøre | godgjør | godgjorde | har godgjort | godgjør! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| godgjort + substantiv | godgjort + substantiv | den/det godgjorte + substantiv | godgjorte + substantiv | godgjørende |
Faste uttrykk
- godgjøre seg
- om mat og drikke: bli god av å stå en stund
- sausen står og godgjør seg
- kose seg, særlig med mat;
meske seg- han sitter og godgjør seg med vinen