Bokmålsordboka
gnier
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en gnier | gnieren | gniere | gnierne |
Opphav
opprinnelig ‘en som gnir på skillingen’Betydning og bruk
gjerrig person
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en gnier | gnieren | gniere | gnierne |