Bokmålsordboka
gløgg 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en gløgg | gløggen | gløgger | gløggene |
Opphav
svensk; beslektet med glødeBetydning og bruk
varm (jule)drikk av (brenne)vin og/el. vann, sukker, krydder, rosiner, mandler og annet