Bokmålsordboka
glup
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| glup | glupt | glupe | glupe |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| glupere | glupest | glupeste |
Opphav
av nynorsk glupe ‘snappe, sluke’, opprinnelig ‘glupsk’Betydning og bruk
flink, smart, gløgg, intelligent
Eksempel
- stille glupe spørsmål;
- hun er den glupeste i familien