Bokmålsordboka
globetrotter
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en globetrotter | globetrotteren | globetrottere | globetrotterne |
Uttale
glåoˊbtråter; gloˋbetråterOpphav
fra engelsk opprinnelig ‘jordklodetraver’Betydning og bruk
person som reiser mye og vidt eller som reiser jorda rundt