Bokmålsordboka
annuitet
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en annuitet | annuiteten | annuiteter | annuitetene |
Uttale
anuiteˊtOpphav
gjennom fransk, fra middelalderlatin; av latin annus ‘år’Betydning og bruk
fast sum av renter og avdrag som skal betales hver termin til et lån er nedbetalt