Bokmålsordboka
glamour
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en glamour | glamouren | glamourer | glamourene |
Uttale
glamoˊr; glæmˊmerOpphav
fra engelsk; opprinnelig skotsk omdannelse av grammar ‘grammatikk’, fordi lærdom ble forbundet med magiBetydning og bruk
skjønnhet eller sjarm (som ofte er utvendig)
Eksempel
- være fascinert av luksus og glamour