Bokmålsordboka
gjøgle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å gjøgle | gjøgler | gjøgla | har gjøgla | gjøgl!gjøgle! |
| gjøglet | har gjøglet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| gjøgla + substantiv | gjøgla + substantiv | den/det gjøgla + substantiv | gjøgla + substantiv | gjøglende |
| gjøglet + substantiv | gjøglet + substantiv | den/det gjøglede + substantiv | gjøglede + substantiv | |
| den/det gjøglete + substantiv | gjøglete + substantiv | |||
Betydning og bruk
underholde med gjøgl (1);
gjøre ablegøyer