Artikkelside

Bokmålsordboka

gjespe

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å gjespegjespergjespahar gjespagjesp!
gjespethar gjespet
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
gjespa + substantivgjespa + substantivden/det gjespa + substantivgjespa + substantivgjespende
gjespet + substantivgjespet + substantivden/det gjespede + substantivgjespede + substantiv
den/det gjespete + substantivgjespete + substantiv

Opphav

norrønt geispa; beslektet med geipe

Betydning og bruk

det å åpne munnen vidt opp og puste inn luft og deretter støte den ut igjen (når en er søvnig eller kjeder seg)
Eksempel
  • sitte og gjespe;
  • gjespe av kjedsomhet;
  • gjespe høyt;
  • gjespe kjeven av ledd