Bokmålsordboka
gjentakelsestilfelle, gjentagelsestilfelle, gjentaingstilfelle, gjentakingstilfelle
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et gjentagelsestilfelle | gjentagelsestilfellet | gjentagelsestilfellegjentagelsestilfeller | gjentagelsestilfellagjentagelsestilfellene |
| et gjentaingstilfelle | gjentaingstilfellet | gjentaingstilfellegjentaingstilfeller | gjentaingstilfellagjentaingstilfellene |
| et gjentakelsestilfelle | gjentakelsestilfellet | gjentakelsestilfellegjentakelsestilfeller | gjentakelsestilfellagjentakelsestilfellene |
| et gjentakingstilfelle | gjentakingstilfellet | gjentakingstilfellegjentakingstilfeller | gjentakingstilfellagjentakingstilfellene |
Betydning og bruk
gjentatt forbrytelse
Eksempel
- skjerpet straff i gjentakelsestilfelle