Bokmålsordboka
gjenoppvekke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å gjenoppvekke | gjenoppvekker | gjenoppvekka | har gjenoppvekka | gjenoppvekk! |
| gjenoppvekket | har gjenoppvekket | |||
| gjenoppvekte | har gjenoppvekt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| gjenoppvekka + substantiv | gjenoppvekka + substantiv | den/det gjenoppvekka + substantiv | gjenoppvekka + substantiv | gjenoppvekkende |
| gjenoppvekket + substantiv | gjenoppvekket + substantiv | den/det gjenoppvekkede + substantiv | gjenoppvekkede + substantiv | |
| den/det gjenoppvekkete + substantiv | gjenoppvekkete + substantiv | |||
| gjenoppvekt + substantiv | gjenoppvekt + substantiv | den/det gjenoppvekte + substantiv | gjenoppvekte + substantiv | |
Betydning og bruk
Eksempel
- Lasarus ble gjenoppvekket fra de døde