Bokmålsordboka
gjennombrudd, gjennombrott
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et gjennombrott | gjennombrottet | gjennombrott | gjennombrottagjennombrottene |
| et gjennombrudd | gjennombruddet | gjennombrudd | gjennombruddagjennombruddene |
Betydning og bruk
- det å bryte gjennom
- det å vinne fram eller lykkes;oppnå endelig suksess
Eksempel
- i den rollen fikk hun sitt gjennombrudd;
- romantikkens gjennombrudd;
- det kom til et gjennombrudd i forhandlingene i natt