Bokmålsordboka
gin
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en gin | ginen | giner | ginene |
Uttale
dsjinnOpphav
fra engelsk; beslektet med sjeneverBetydning og bruk
brennevin med einerbæruttrekk og andre krydderurter
Eksempel
- han nøt sin gin tonic på terrassen