Bokmålsordboka
giddeløs, giddelaus
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
giddelaus | giddelaust | giddelause | giddelause |
giddeløs | giddeløst | giddeløse | giddeløse |
Betydning og bruk
som ikke gidder noe;
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
giddelaus | giddelaust | giddelause | giddelause |
giddeløs | giddeløst | giddeløse | giddeløse |