Bokmålsordboka
getto
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en getto | gettoen | gettoer | gettoene |
Opphav
jamfør italiensk ghettoBetydning og bruk
- om eldre forhold: bydel der jøder måtte bo
Eksempel
- gettoen i Warszawa
- bydel der en befolkningsgruppe med felles kjennetegn lever, mer eller mindre isolert;
- område der folk med samme yrke, interesser og lignende bor
- som etterledd i ord som
- homsegetto
- studentgetto