Bokmålsordboka
genierklære
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å genierklære | genierklærer | genierklærte | har genierklært | genierklær! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
genierklært + substantiv | genierklært + substantiv | den/det genierklærte + substantiv | genierklærte + substantiv | genierklærende |
Uttale
sjeniˊærklæreBetydning og bruk
omtale noen som et geni (2)
Eksempel
- en genierklært filmregissør