Bokmålsordboka
anmarsj
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en anmarsj | anmarsjen | anmarsjer | anmarsjene |
Opphav
fra tysk ‘marsj mot et sted’Faste uttrykk
- i anmarsji ferd med å komme;
nært forestående- høsten er i anmarsj;
- et uvær er i anmarsj