Bokmålsordboka
geirfugl
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en geirfugl | geirfuglen | geirfugler | geirfuglene |
Opphav
norrønt geirr ‘spyd’, fordi nebbet ligner et spydBetydning og bruk
utdødd alkefugl;
Pinguinus impennis