Bokmålsordboka
gebrekkelig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| gebrekkelig | gebrekkelig | gebrekkelige | gebrekkelige |
Opphav
av tysk gebrechen ‘mangle’Betydning og bruk
Eksempel
- hun så syk og gebrekkelig ut;
- et gebrekkelig bord