Bokmålsordboka
garve
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å garve | garver | garva | har garva | garv! |
garvet | har garvet | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
garva + substantiv | garva + substantiv | den/det garva + substantiv | garva + substantiv | garvende |
garvet + substantiv | garvet + substantiv | den/det garvede + substantiv | garvede + substantiv | |
den/det garvete + substantiv | garvete + substantiv |
Opphav
fra lavtysk ‘gjøre’; samme opprinnelse som gjære (2Betydning og bruk
lage lær (av huder);
Eksempel
- garve skinn