Bokmålsordboka
gardere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å gardere | garderer | garderte | har gardert | garder! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| gardert + substantiv | gardert + substantiv | den/det garderte + substantiv | garderte + substantiv | garderende |
Opphav
fra fransk; opprinnelig germanskBetydning og bruk
- beskytte, sikre, vokte
Eksempel
- gardere seg mot noe;
- gardere mot et økonomisk tilbakeslag
- i tipping: krysse av i mer enn én rute for en kamp på tippekupong
- som etterledd i ord som
- halvgardere
- helgardere