Bokmålsordboka
galater
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en galater | galateren | galatere | galaterne |
Opphav
fra gresk ‘kelter’Betydning og bruk
person fra Galatia i det gamle Lilleasia
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en galater | galateren | galatere | galaterne |