Bokmålsordboka
gafle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å gafle | gafler | gafla | har gafla | gafl!gafle! |
| gaflet | har gaflet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| gafla + substantiv | gafla + substantiv | den/det gafla + substantiv | gafla + substantiv | gaflende |
| gaflet + substantiv | gaflet + substantiv | den/det gaflede + substantiv | gaflede + substantiv | |
| den/det gaflete + substantiv | gaflete + substantiv | |||
Betydning og bruk
- bruke gaffel (på)
Eksempel
- gafle innpå
- i orientering (3): lage løypene slik at løperne må ta (noen av) kontrollpostene i forskjellig rekkefølge (for å unngå at løperne følger etter hverandre)
Eksempel
- første, tredje og femte post var gaflet
- brukt som adjektiv
- gaflede løyper
Faste uttrykk
- gafle i segspise (maten) fort og grådig